Pedagogisk bruk av hypertekst eller hvordan få elever "hekta" på skolearbeid?

Hva er det som fenger, hvordan kan vi få elever til å sitte i timer å jobbe med lærestoff?
Tidligere var ord, bilde, lyd, animasjon, video, tegneserier, spill, litteratur og drama atskilt.

Ved å lage åpne oppgaver og ved hjelp av hypertekst (spillteknologi) kan alt dette knyttes sammen til en helhet. Eleven eller aktøren jobber interaktivt det vil si at hun selv spiller ”hovedrollen” og deltar med innlevelse og konsentrasjon.

Det er kort responstid mellom egenaktivitet og tilbakemelding. Noe skal bekjempes, noen skal reddes, noe å vinne. Aktøren velger selv hvilke stier hun ønsker å følge, dette gir en mulighet til ikke-lineær tilnærming til oppgavene ut fra interesser og nivå.

Bruk av hypertekst gir et grensesnitt som gjør det enkelt å skumlese. Aktøren velger selv om hun ønsker å gå i ”dybden”. Det er en tidsbesparende måte å finne fram til informasjon. Eleven kan også utvide egne tekster, si mye med få ord, uten å plagiere, stjele eller jukse. En aktiv bruk av kilder.

Elevene får utvidet tilgang til informasjonskilder, og utvikler egen kunnskap ved å knytte informasjon til eksisterende kunnskap.

Kunnskaper om kildekritikk, opphavsrett og informasjonssøk er avgjørende for hvordan elevene tilegner seg kunnskap.

Når jeg vurderer elevenes arbeid, er det derfor viktig at jeg verdsetter hvordan elevene har bearbeidet stoffet og deres refleksjon over eget arbeid, ikke bare faktakunnskaper.

Kilder: Wim Veen og Mark Prensky

Tilbake